Norgeshistoriens farligste dokumentar?

Namsretten i Oslo overtok i går Bernanders redaktøransvar og stanset sendingen av NRK Brennpunkt sitt program om politimetoder og Nokas-saken. Kjennelsen er unndratt offentligheten og alle parter er pålagt taushetsplikt om saken.

Denne kjennelsen gjør at tirsdag 4. oktober 2005 kommer til å få en sentral plass i fremtidens jus- og mediebøker. For første gang har en norsk rett stanset et tv-program før det er blitt vist.

Det som gjør saken ekstra spesiell er at også begrunnelsen også blir hemmeligholdt. Resultatet er at man sitter igjen med én eneste tanke: hvorfor?

Dermed er vi i gang med spekulasjonene...

Hva er det som gjør at akkurat denne dokumentaren er norgeshistoriens farligste tv-program?

Sannsynligvis er det nødrett som er grunnlaget, og da enten ut i fra personvernshensyn, statsmaktens behov for arbeidsro under rettsbehandlingen eller en slags kombinasjon av disse to.

Det er visstnok verken politiet eller riksadvokaten som har klaget programmet inn for retten. I følge Aftenposten skal det være en navngitt person i programmet som er årsaken til at programmet ble krevd stanset.

Hvis det er ut i fra personvernhensyn så kan man tenke seg at ankalgeren er en politiinformant som er redd for at programmet avslører identiteten og dermed frykter gjengjeldelse som kan true både liv og helse.

Hvis det er slik at liv står på spill dersom dokumentaren vises, så er det et relativt vektig grunnlag for å stoppe dokumentaren. Men har virkelig NRKs Brennpunktredaksjon et så knepent gangsyn at de ikke har tatt hensyn til dette?

Jeg har vanskelig for å forstå at programmet må identifisere en tyster for å dokumentere hvordan politiets metoder i denne saken er. I så fall; hvorfor ikke nøye seg med å pålegge redaksjonen å redigere bort eventuelle identitetsavsløringer?

Det er et svært drastisk virkemiddel å forhåndssensurere pressen, og det er visstnok første gang dette skjer. Ytringsfriheten er en fundamental forutsetning for at mediene skal kunne utføre sin oppgave som en fjerde statsmakt. Mediene har som oppgave å på kritisk måte granske samfunnsmakter som lovgivere og domstolene. Det er derfor påfallende at det nettopp er en dokumentar om politiets etterforskningsmetoder som blir begjært stoppet.


Denne saken føyer seg inn i rekken av bemerkelsesverdige scener i NOKAS-farsen. Politiet har tidligere vært beskyldt for bevisst å bruke mediene bla. for å forsterke bildet av ”de superfarlige forbryterne”. Stikkord er pågripelse av ”mesterhjernen” på ettårsdagen for NOKAS-ranet, skuddsikre vester, hjelmer og fotlenker på de siktede, spesielle varetektstiltak, spesialbygget rettssal, armeer med væpnede politivakter osv. Tar man med politiets sniklesing av advokatnotater så er det ingen overdrivelse å si at politiets "mediestrategi" frem til nå har slått litt feil ut.

Nå begynner det også å lukte vel stramt av rettsvesenets håndtering.

Something's rotten in the state of Norway...