
VGs kommentator Jan Omdahl
slakter Apples
nye iPod med videofunksjon. Det er i og for seg ikke noe spesielt, han er
ikke alene. Den senere tid har det nærmest gått sport i å disse
nye Apple produkter. Slikt går i bølgedaler. Først hauser man opp, så forsøker man å sparke ned. Slik skapes engasjerende saker om 'helter' og 'tapere'. Objektivitet er ikke noe mål. Seere, lesere og klikk er siktepunkt for den vellykkede journalist...
Men nok om det. Det jeg ville skrive om var verken om iPodens eller journalisters ulike kvaliteter. Onde tunger vil nok også hevde at jeg er en macnerd og av den grunn ikke har rett til å uttale meg. (De av dere kan ta en titt
her :)
Poenget er at kommentaren fikk meg til å fundere litt over hvilke muligheter, og ikke begrensninger portable videoavspillere har. Omdahl belyser nemlig et vesentlig moment;
Hvor er videoinnholdet?
Jeg har lenge savnet en skikkelig bærbar videoavspiller, og ikke minst et innhold som kan puttes inn i en slik dings. En iPod med videofunksjon er derfor et kjærkomment produkt. Samtidig som iPoden ble lansert, åpnet også Apple en
videobutikk i iTunes. Der kan man bla kjøpe musikkvideoer, kortfilmer fra Pixar og TV-serier fra Disney-konsernet. Sedvanlig rettighetsproblematikk og Norges begrensede marked, gjør at vi foreløpig ikke får nytte oss av disse tjenestene. Synd, men ikke SÅ farlig. Utvalget er fremdeles begrenset og videoene er uansett belemret med Apples proprietære, markedsregulerende
DRM. Noe som etter min mening er en uting og burde helst forbys.
Hvis man ser bort fra disse irriterende momentene er Apples tjeneste spennende, og jeg tror flere enn undertegnede har ventet lenge på noe slikt.
1 million nedlastinger de første 19 dagen tyder også på det . Dette bør innholdsleverandørene bite seg merke i, og det gjør de nok også. Noen har allerede tatt affære og lanserer eller varsler i disse dager egne tjenester. Nå sist NBC som satser på å
selge tv-program til PVR-brukere(!). Noe som er symptomatisk. Det virker som det er klin umulig for innholdsleverandørene å tilpasse seg et nytt marked. I stedet prøver de å tilpasse det nye markedet etter gamle strukturer. Hva er poenget med å selge videoer til brukere av
PVR? Sand er muligens hot i Sahara, men du får neppe solgt mye der.
Hvorfor ikke forsøke å selge innholdet til vi som har datamaskin, iPod,
PSP og som ser sjeldnere og sjeldnere på den gamle tv-boksen?
NRK har her en fantastisk mulighet. Som
Public Service Broadcaster, markedsuavhengig og lisensfinansiert institusjon burde alt ligge til rette for å lede an saueflokken. Min oppfordring til NRK er; kjenn deres besøkelsestid og vær en fremtidsrettet
Public Service Podcaster. Jeg vil abonnere på ’Dagsrevyen’, ’NRKs distriktsendinger’, ’Brennpunkt’, ’Standpunkt,’ ’Store Studio’, 'Først og sist, 'Frokost-TV, 'Lydverket' og andre NRK-produksjoner i MPEGs åpne HD-format,
H.264 ( evntuelt en annen åpen standard)!
Jeg betaler gjerne en slant for bryet, bare jeg slipper en markedsregulerende DRM og andre proprietære feller. Jeg godtar også ganske mye egenreklame, og til nød en liten sponsorplakat. Og mens jeg er i gang, få 'Mediemenerne' tilbake på skjermene. Er det for mye å be om?