Google, Apple og Heroin

Google og Apple kjemper begge i disse dager en kamp mot 'misbruk' av sine varmerker.

Apple er redd at de skal miste taket på 'iPod', på samme måte som Sony mistet grepet om 'Walkman'' på 80- og 90-tallet. Google, på sin side, er redd for at 'Google' skal bli generalisert til et verb, synonymt med "å søke".

Dette er på ingen måte noe nytt fenomen. Gjennom tidene har flere selskap mistet råderetten over sine kjære varmerker. Nevnte Walkman er bare et eksempel, og det er langt fra det 'verste'.

Blant de mest vanlige varemerkene som har gått over til å bli generaliserte hverdagsord, kan nevnes; bikini, cellofan, cola, diktafon. grammofon, margarin, videotape, Q-Tips, termos, kleenex, latex , rollerblades, vaseline og frisbee (flere eksempler her).

Det beste, og verste eksempelet, kanskje særlig i Bayers øyne, er Heroin™. Heroin var i sin tid en medisin utviklet av det tyske legemiddelfirmaet, som et substitutt for morfin, og som hostemedisin for barn. Det ble også markedsført som en kur mot morfinavhengighet...enden på visa kjenner vi...

Kanskje er det frykten for å bli den neste "Heroin", som driver Apple og Google til å engasjere nesten like mange jurister som utviklerer?

Kampene utkjempes med advokater som våpendragere og søksmål som ammunisjon. Den aggressive saksøkingen virker noe overdrevet, særlig når små produsenter av laptop-futeral med navnet TightPod blir skyteskive.

Men 'frykten' Apple og Google har, er kanskje ikke helt ubegrunnet.
Likheten mellom Google, Apple og Heroin er påfallende også i en litt mer overført betydning: Er du først blitt en applekunde eller googlebruker, blir du som regel hekta. Sjansene for at du kommer deg ut av det er små, og du har et konstant sug etter mer.

Som et eksempel: En jeg kjenner bruker daglig 10-12 ulike google-tjenester, kler på seg iPoden før frokost (legger den først fra seg på nattbordet 17-18 timer senere), drar rundt på en PowerBook, saumfarer nettet etter apple- og googlenytt, planlegger ferier og fridager etter Steve Jobs keynotes, og bruker alle sparepenger på nye macer og applestæsj. En uavhengig iakttaker ville umiddelbart diagnostisert vedkommene som avhengig. Men eksempelet er ikke spesielt uvanlig og ganske moderat.

Det merkelige er at Apple og Google, ved sin aggressive fremgangsmåte, faktisk kjemper mot denne enestående avhengigheten, samtidig som de bruker kunstige låser for å tvinge fast sine kunder (les vendor lock-in). En fremgangsmåte som kun skaper irritasjon og fremmedgjøring blant de, frem til nå, ekstremt lojale brukerene.

Er det bare jeg som ser ironien her?

De har muligheten til å være it-bransjens svar på heroin, men gjør i stedet det som skal til for å bli sitt eget metadon...